2014_12_02

Finansministeren presenterer statsbudsjettet



Nyhetsbrev desember- Aktuelt:

Finansministeren presenterer statsbudsjettet

Accountor fikk være til stede da finansminister Siv Jensen presenterte forslag til statsbudsjett for 2015.
Klikk her for å lese flere Aktuelt: artikler

 

Hun ga uttrykk for at hun ikke er redd for å ta avgjørelser som blir møtt med kritikk. En del av kritikken går på at budsjettforslaget er usosialt, med forslag om kutt i barnetillegg til uføre og overgangsstønad for aleneforsørgere, og også lite miljøvennlig. - Vi må tørre å stå i den situasjonen vi er i nå, til tross for motstand. Vi gjør faktisk det vi har sagt vi skal gjøre, og mener det er høyst nødvendig med et skifte av retningen landet vårt går i. Det er forskjell på å snakke om hva man skal gjøre og å faktisk fylle det med innhold. Klart det skaper debatt når vi nå gjør endringer, det vil alltid skje, sier hun.

Avdemping i norsk økonomi
Hun forsetter med å fortelle at norsk økonomi er i ferd med å avdempes. – Oljen gir oss ikke den samme styrken den gjorde tidligere. Vi må være best mulig forberedt på lavere aktivitet i oljevirksomheten, og da må vi få opp veksten i produktiviteten. Det er sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Da handlingsregelen ble innført i 2001 mente en samlet finanskomité at økt bruk av oljepengene burde rettes mot tre vekstfremmende områder: skatt, kunnskap og samferdsel. Denne regjeringen følger det opp i større utstrekning enn den forrige. Regjeringens forslag til statsbudsjett bidrar til å øke etterspørselen i fastlandsøkonomien. Vårt forslag til budsjett bidrar til stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt, og legger til rette for økt vekst. Regjeringen skal sette ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan retningslinjene for bruk av oljeinntekter praktiseres i lys av veksten i pensjonsfondet og utfordringene i norsk økonomi. En forutsigbar finansiering av investeringer gjør at de kan gjennomføres på en god måte. Flerårige budsjetter på utvalgte områder skal vurderes, og det skal bli et tydeligere skille mellom utgifter til investering og drift i budsjettet.

Respekt for skattebetalernes penger
Pensjonsfondet gir et kjærkommet ekstrabidrag, men handlingsrommet bestemmes primært av skatteinntekter fra husholdninger og bedrifter. Midlene må forvaltes på en gjennomtenkt måte, som viser respekt for skattebetalernes penger. Vi ønsker å fornye, forenkle og forbedre det offentlige. Vei og kollektivtransport er et satsingsområde for regjeringen, og vi vil øke bevilgninger til utbygging av dette mer enn det ble lagt opp til i nasjonal transportplan.
Vi ønsker å bevilge 40 mrd kroner til infrastrukturfondet, som da vil være på 70 mrd kroner. Det vil gi mer forutsigbar finansiering av samferdsel i årene fremover. Men vi vil også ta bedre vare på eksisterende veier og jernbaner. Vi foreslår mer til drift og vedlikehold. For første gang på flere tiår vil vedlikeholdsetterslep på veier bli redusert. Økte bevilgninger og økning i lånerammen i rentekompensasjonsordningen vil gi et betydelig løft for fylkesveiene. I løpet av 2015 vil regjeringen opprette et utbyggingsselskap for vei, som skal bygge ut mer helhetlig og effektiv, med større vekt på prosjekter som er mer lønnsomme for samfunnet. Det skal bli enklere, billigere og bedre veibygging.
Regjeringen ønsker også å satse på å styrke politiet for å sikre trygghet og grunnleggende frihet til landets borgere. Hverdagskriminalitet og organisert kriminalitet må bekjempes gjennom et moderne og handlekraftig politi, der beredskapen og den operative kapasiteten styrkes.

Effektiv ressursbruk
Regjeringen vil gjøre skattesystemet enklere og mer vekstfremmende. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere samtidig som folk skal få beholde mer av sine egne penger. En skattepolitikk som legger vekt på effektiv ressursbruk vil ha gode dynamiske virkninger og gi høyere økonomisk vekst. Det vil bidra til at skattegrunnlaget over tid øker. I 2014 reduserte regjeringen inntektsskatten for alle fra 28 til 27 prosent, og tok samtidig det første steget mot å trappe ned formuesskatten. Det er gode, vekstfremmende skatteletter. Også i 2015-budsjettet foreslår regjeringen betydelige lettelser, som kan bidra til høyere økonomisk vekst. Det blir lettelser i beskatning av inntekt for brede grupper, og vi reduserer mange særavgifter. Regjeringen mener at formuesskatten fortsatt er for høy. Dagens formuesskatt gjør det mindre lønnsomt å spare, og er uheldig for det private norske eierskapet. En rekke små og mellomstore bedrifter formidler at lavere formuesskatt er avgjørende for om de skal kunne utvikle arbeidsplasser og investere i egen bedrift. Med regjeringens forslag vil 280.000 pensjonister få redusert formuesskatt neste år. Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med nesten en tredel. Forslagene gjør det mer lønnsomt å spare, kan gjøre det lettere å finansiere investeringer og kan virke positivt på entreprenørskap. Dette er godt nytt for virksomheter med prosjekter som det er vanskelig å finne finansiering til i det ordinære kapitalmarkedet. Lettelser i formuesskatt handler om å ha solidaritet med norske arbeidsplasser.
Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av felleskapets ressurser, og vil motarbeide sløsing med offentlige midler.  Vi ønsker mindre byråkrati og mer igjen for pengene. Det ønsker vi å oppnå ved hjelp av en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som krever effektivisering hvert år. Den omfatter alle statlige virksomheter, og gir færre midler til drift og mer til prioriterte formål. Dette betyr at vi krever en effektivisering av for eksempel helseforetakene i landet; det er mulig å drive langt mer kostnadseffektivt i dag uten at det går ut over pasientenes velferd, sier hun.
Statsbudsjettet 2015 gir konkurransekraft for norske arbeidsplasser, og en enklere hverdag for folk flest. Kunnskap gir muligheter for alle. Regjeringen vil bygge landet, med en verdiskapning som gir en bedre hverdag. Et velferdsløft for eldre og syke skal gi et sterkere sikkerhetsnett, og vi jobber for et levende folkedemokrati, uttaler hun.

Gode rammebetingelser
På spørsmål fra en representant fra Statoil om hvorfor de går mot velgernes ønsker om søndagsåpne butikker, svarte hun at det på ingen måte var et krav om at butikker skal holde åpent. – Vi er for valgfrihet, og ønsker å tilrettelegge for at bedrifter selv skal ha frihet til å bestemme når og hvor lenge de skal ha åpent.
Hun avsluttet presentasjonen med å beskrive hvor det er størst potensiale for skattelette i næringslivet. – Vi ønsker et næringsliv som har gode rammebetingelser for vekst, og å legge til rette for utviklingsmuligheter. En omlegging av energiproduksjon kan tilpasses slik at store selskaper kan omstille seg til fornybar energi. Med lavere satser på inntektsskatt legges det til rette for verdiskaping og en bedre hverdag.
 
 
 

Lik oss
Lik oss

Følg oss
Følg oss

Følg oss
Følg oss
Copyright © 2014 Accountor Group. All rights reserved.

 

Samarbeidspartnere